Vi satt ute og slappet av på Leikvang i dag, så kom det en elg gående forbi 10-12 meter unna.
Det var litt av en opplevelse, men kamera lå inne. Synd, den var så stor!
Men så ble det et leven bak huset, det summet og summet.zzzzzzzzz
og da var det vår forsømte bikube det var blitt liv rundt!
Etterhver satte de seg i en grein på lerka vår.
tett i tett (litt uklart bilde)
De hang nå der, vi kunne lite gjøre med det. Vi har gitt bort alt biutstyret og følte oss temmelig dumme. Håper de fant et sted å flytte inn, eller at de flytter inn igjen i vår bikube med to kasser.
Slik går det noen ganger når man egentlig bare tar en pust i bakken og skal glede seg over naturen som denne nydelige vildrosen.
Virker litt dramatisk. Men dere er kanskje vant til bisvermer?
SvarSlettHusker foreldrene til bestevenninna mi da jeg var rundt 10 år hadde bier. Når faren tok på seg hvite klær og hatt med slør, holdt vi oss langt unna. Vi var redd biene.
Men det må jo ha vært fascinerende å se på.
Og med besøk av elg samme dag, ble det jo eksotisk og rene villmarksafari i egen hage.
Ja, vi har devet med bier før. Da vi hadde småbruk hadde vi opptil 20 bikuber og leverte honning på Honningsentralen og full pakke. Da vi solgte gården tok vi med alt utstyret og ga det vekk. Så var det en kube som ble stående igjen blant noe rot og der flyttet det inn en sverm for mange år siden. De bor der og vi gjør ingenting med det, dvs de beholder all honningen selv. Vi har verken hvite kjeledresser eller hatt med bieslør mere.
SvarSlett