Eiendommen hadde stått tom i mange, mange år og derved forfalt mye. Dette uthuset ble ansett som veldig verneverdig. Der hadde det tydelig vært en hybel en gang i tiden og før det lompebakeri. Bilde fra 1992
Forfallet var for stort for å reddes. Foto tatt fra Briskebyvegen.
Men så sjarmerende, så vi begynte allerede i 1993 å tegne på et nybygg og planlegge.
Det ble mange, svært mange møter og uttalelser for hvordan dette skulle gjøres.
Ting tar tid i byråkratiet!
Dette papiret er litt morsomt siden det er svigerfar Egil O. Larsen, som har undertegnet det.
Det ble på dette tidspunkt vernet 5 slike husmannsplasser på Hamar.
Det er kjempeflott at det blir gjort og at hus blir tatt vare på synes vi.
Vår ideelogi har vært at huset skulle være funksjonelt og beboelig, ikke et museum.
Et værnet hus kan du endre invendig, men skal ha et likt preg utvendig.
Bilde fra en aisartikkel i HA, 1993 ang. Bygg og Bomiljø.
Dette var de første planene som jeg tegnet ut etter møtet vi hadde med fylkeskonservator.
Vi var ikke fornøyde og det er store endringer.
Det skulle gå flere år før vi ble enige om videre plan, men i 1997 løsnet det!
Følg med, så ser du hva vi gjorde!
GODT NYTT ÅR!
Godt nytt år til deg også!
SvarSlettSpennende å følge med på hvordan dere løste denne utfordringen! Litt av en jobb dere har gjort :)